Bildebok – bildebokoppslag

Innledningsvis

Jeg vil i de kommende avsnitt starte med å fortelle litt om hva bildebok og bildebokoppslag er, og hvor og hvorfor jeg har hentet inspirasjon fra barnebok forfatter og illustratøren Svein Nyhus i mitt eget forsøk som illustratør. Avsnittene vil videre belyse tegne- og redigeringsprosessen fra begynnelse til slutt, til de ferdigstilte oppslagene som ble utviklet i forbindelse med oppgaven. Oppgaveteksten krevde kun to til tre oppslag, men jeg valgte å utvikle fire for å prøve å fremstille tekstutdraget på en god måte. Avslutningsvis vil jeg dele noen tanker rundt hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes.

Bildebok og bildebokoppslag

Mange ser på bildebøker som en flat sak for unger under syv år, med lite tekst og mye bilder, men bildebøker er noe mer enn det. Det er en hybridsjanger, der to kunstarter opererer sammen, hvilket åpner for å vekke flere sanser enn en. Den nye generasjonen bildebøker er for alle aldre og er små kunstverk som bør tas flittigere i bruk i skolen (Samuelsen, 2013). Selv liker jeg å tenke på bildebøker som bøker der tekst og bilde forteller en historie sammen (Ådalen, 2014). Bildebokoppslag forstås som de enkelte sidene med bilder og tekst som utgjør boka som helhet.

Inspirasjonen - Svein Nyhus

Svein Nyhus har blant annet illustrert bildene i bøkene "Håret til mamma" og "Snill" av Gro Dahle, og det er her jeg har hentet store deler av inspirasjonen fra. Her viser han gjennomgående en tydelig helhet og gir hver bok sitt eget særpreg samtidig som han skaper en følelse av et eget univers som tilhører den enkelte bok. Dette får han til ved å gi bildene fellestrekk som kan gjenkjennes gjennom hele boka. Jeg liker hans særegne tegnemåte, bruk av sarte og myke farger, motivkrets og gjennomgangsfigurer. Samtidig liker jeg som ham, forskjeller og store kontraster, hvor hver enkeltillustrasjon har en egenverdi, ved at de fremstiller noe nytt og noe annet enn de andre (Nyhus, 2010).

Tidligere erfaringer og tegneprosess

Jeg har laget en bildebok for barn med Down syndrom ved en tidligere anledning, men denne gangen hadde jeg «kun» fått i oppgave å lage noen få bildebokoppslag til et utdrag fra historien «Morkels alfabet» av Stian Hole. Etter å ha lest teksten flere ganger laget jeg en visjonsplansje for å prøve å fange historien ved tegninger. Jeg ønsket å få frem skogbrynet, månen, skyggene, smeltende snø, skjult trehytte, taustige og utforskende, overrasket og skremt ansiktsuttrykk.

Deretter begynte jeg å tegne enkelte skisser av de ulike bildene som dukket opp under utarbeidelsen av visjonsplansjen. Noen ble forkastet og noen ble revidert til ønsket utsnitt og stemning. Jeg benyttet sterkere farger i forgrunnen og dusere i mellom- og bakgrunn for å skape rom i bildene. Mørkere og lysere nyanser av grått, blått og grønt ble brukt for å skape bevegelse i bilde. Det er bevisst brukt kalde farger i bakgrunnen for å skape en vinterlig stemning.

Videre laget jeg karakteren Anna ut fra fri fantasi siden utdraget ikke gav noe informasjon om hvordan hun skulle se ut. Hun ble for meg en blond pike med rød nisse lue og rød vinterkåpe på. Den varme rødfargen valgte jeg for at hun skulle ha stor kontrast til den kalde bakgrunnen. Kontrasten forsterkes ved å for eksempel bruke to komplementære farger som rødt og grønt. Etter å ha tegnet henne på et separat ark, ble hun klippet ut og limt inn i ferdig utarbeidet bakgrunn. Her kunne jeg imidlertid benyttet bilderedigeringsprogrammet Gimp for å klippet ut Anna for deretter å lime henne direkte inn i PPen. Under vises prosessen med piken i det første oppslaget hvor hun skulle komme vandrende inn mot skogbrynet etter å ha fulgt etter sporene til Morkel en kald og månelys vinternatt. Her ønsket jeg å benytte meg av en normal synsvinkel, som kunne se ut som om det var en høyere voksenperson som observerte det vandrende barnet inn mot skogholtet (Danbolt, 2009).

Deretter utarbeidet jeg oppslag nummer to hvor handling skulle finne sted lenger inne i skogen.

Ny figur av Anna ble tegnet og klippet ut for deretter å bli limt inn på nok en bakgrunn. Snøfnugg, dråper og tekst hadde jeg bestemt skulle utarbeides i PP. Under vises resultatet av fargelegging og innliming.

Etter oppslag nummer to, startet jeg på den siste bakgrunnen som skulle nyttes i to oppslag. Her skulle Anna fremstilles som noe redd mens hun kikket skremt opp mot en noe skjult trehytte. Her var det ekstra viktig med perspektivtegning (froskeperspektiv), skygge- og fargelegging.

Tilslutt i tegneprosessen tegnet jeg en taustige som skulle klippes/skjæres ut for deretter å limes på samme bakgrunn, men denne gangen med et litt annet utsnitt. Arbeidet og resultatet vises under.

Inspirasjonen var som tidligere nevnt hentet fra Svein Nyhus. Mine illustrasjoner er ikke like hans(hvilket heller ikke var intensjonen), men vi har likheter i form av vår fargebruk, og en forenklet stilisering. Videre nytter vi heller en fokusert belysning som har til hensikt å vise hver minste detalj. Vi benyttet begge dusere farger i bakgrunnen og sterkere farger i forgrunnen for å skape romlighet, likeledes har vi nyttet skygger og fargenes skarphet for å skape bevegelse og dybde. Nyhus benytter seg imidlertid av en sterkere konturstrek enn meg, men ingen av oss tar vekk streken. Vi er begge plassert frontalt og går tett inn på motivet. Lyset er jevnt, og fargenes ulike skarphet gir bildene rom og bevegelse (Danbolt, 2009).

Formanalytiske elementer som kan trekkes frem er rom hvor det er benyttet varme, kalde, svake, sterke, primær og komplementær farger for å skape rom og bevegelse. Videre er synsvinklene froske- og normalperspektiv benyttet, og belysningen er myk fra lyset gjennom skog, hytte, måne, til månelyset på de snøkledde åkerradene.

Digital redigeringsprosess

Frem til nå har jeg kun fremstilt råmaterialet, altså de digitalt uredigerte oppslagene uten tekst og png.filer. Nå startet imidlertid det digitale arbeidet, med justering av fargemetning, klipping og liming av bilder, bilde effekter som mykgjorde overgangene mellom bakgrunn og bilder, formatering av heldekkende bakgrunnsfarge med bruk av pipette, finne beste skrifttype, farge, størrelse og plassering av tekst og innliming av png.filer av snø- og vanndråper som jeg fant på nett. Bildene under illustrerer mye av det jeg gjorde digitalt. Jeg ønsket at teksten skulle være en del av bildet, men jeg måtte allikevel prøve ut hvordan oppslaget ville sett ut dersom teksten ikke ble en del av bildet.

Dette bildet illustrerer hvordan bildene kan settes sammen i en bok, jeg valgte imidlertid å fremstille bildene med større avstand mellom de ulike oppslagene. Bildet under viser hvordan png.filene blir plassert og limt inn i bildet.

Bildet over viser hvordan jeg justererte fargetonene slik at de ulike oppslagene passet bedre sammen og skapte et inntrykk av mystikk og kulde. Bildet til høyre måtte i den forbindelse blåtones litt for å få frem ønsket uttrykk. Hvordan de ferdige bildebokoppslagene ble fremstilles i sin helhet presenteres under.

Til ettertanke

Personlig synes jeg at de endelige bildebokoppslagene har fått et vart, kaldt og mystisk uttrykk som ønsket, men enkelte ting kunne vært gjort annerledes. De to siste oppslagene burde muligens vært utformet med et løvtre istedenfor et barnål tre og karakteren Anna kunne godt blitt plassert klatrende oppover taustigen. Den viktigste endringen jeg ville gjort, ville derimot vært å hatt mer rene flater i de sistnevnte oppslag. Da ville teksten kommet bedre frem og blitt mer likestilt med tegningen. Slik som det står nå, kan enkelte få problemer med å lese teksten. Bildebøker kan være en viktig inngangsport til litteraturen generelt, men dersom deler av teksten forsvinner i bildet, kan det tenkes at det heller stenger enn åpner porten (Ådalen, 2014).

I ettertid

På grunn av forbedringspotensialer og tilbakemeldinger fra veilleder bestemte jeg meg for å redigere mine bildebokoppslag i forhold til løvtre kontra barnåltre, mindre tekst og renere flater og mer utnyttelse av digitale løsninger i form av økt bruk av png.filer og Gimp. Videre utviklet jeg en fremside som skulle gi forventninger om hva som ville møte leseren i boken. Bildet under er png.filen jeg benyttet for å bli mitt nye løvtre. Ulike utsnitt av treet blir presentert gjennom hele boka for å skape nærhet og avstand i de ulike oppslagene.

Så laget jeg en klatrende Anna som jeg klippet ut i GIMP.

Deretter fortsatte jeg med å legge inn flere png.filer av måne, blad, fotspor, snø og dråper. Jeg benyttet den opprinnelige bakgrunnen på side 1, og la på lag på lag med disse filene i PP. Anna og trehytta klippet jeg imidlertid ut ved hjelp av GIMP og limte dem i rene PPflater med pipettevalgt bakgrunnsfarge. Ved å bruke pipette får en sammenhengende og lik farge på de forskjellige oppslagene. Under presenteres de nye og reviderte sidene sammen med forsiden.