Didaktikk i K&H – Visuell- og digitalkompetanse

Punktene under er kompetansemålene for kunst og håndverk på 5., 6. og 7. trinn innenfor visuell kommunikasjon;

• bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy
• benytte kontraster mellom diagonale, horisontale og vertikale retninger i enkel komposisjon for å gi illusjon av ro og bevegelse
• skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger
• bruke egenskygge og slagskygge i tegning
• bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid
• lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film
• fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt
• sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger     

 Hentet fra: http://www.udir.no/kl06/KHV1-01/Kompetansemaal?arst=372029323&kmsn=189205472
 

Alle disse punktene kan innebære bruk av digitale verktøy, hvilket igjen tilsier at en nødvendigvis må opparbeide seg digital kompetanse innenfor dette feltet. I min egen bestrebelse i å lage en bildebok, nyttet jeg meg av enkle redigeringsprogram innebygd i Iphonen og i bilderedigeringsprogrammet på PCen. Det finnes imidlertid utallige bilderedigeringsprogram tilgjengelig på nett, men kostnadsfrie Gimp blir ofte brukt i skolesammenheng grunnet skolers ofte rigide budsjett.

Jeg benyttet meg av skyggelegging, enkel komposisjonstegning med sentralpunkt for å tegne mine sider til bildeboka. Deretter brukte jeg telefonens kamera for å ta bilder av dem. Bildene redigerte jeg for det meste på telefonen, men også inne i PowerPoint. Her fremhevde jeg enkelte motiv ved å velge ut utsnitt som jeg mente best ville vise hva som skulle bli kommunisert til leserne.

Som en ser av kompetansemålene over, kunne liknende oppgave blitt gitt på de gjeldende trinn. For at oppgaven skulle være annerledes og bedre tilrettelagt for noe yngre elever, kunne en ha bedt dem om å lage alt digitalt, der de både tegnet og redigerte inne på PCen. Unge mennesker liker godt arbeid på digitale arenaer, og de fleste ville stille noenlunde likt i forhold til tegnekompetanse. I tillegg vil mindre utførelsesalternativer/strategier, gjøre dem tryggere på hva de har å forholde seg til. Videre kunne de muligens fått i oppgave å legge til og utforme teksten, som enda et virkemiddel til å gi en slags helhetlig stemning. 

Når bildeboka deres var ferdig kunne de fått i oppgave å lage arbeidstegninger, da gjerne av rom, hus og bygninger som kom frem av deres tekst. Siste del av oppgaven ville da innebære å bygge modeller i riktig målestokk for å gjøre deres arbeider mer knyttet opp mot det virkelige liv og for å variere uttrykksmåte. Dette ville blitt en stor oppgave, så det måtte antakelig blitt satt av iallfall tre måneders tid

Bildebok og prosesslogg

For noen uker siden fikk vi i oppgave å illustrere en bildebok ut ifra en tildelt tekst. Oppgaven skulle være en del av et prosjekt ved navn; The Down Syndrome LanguagePlus-project. Formålet med dette prosjektet skulle være å utvikle et effektivt språkstimuleringstiltak for barn med Down syndrom, en tekstfri app for Ipad. Tiltaket som skal basere seg på ca. 40 bildebøker skrevet av Wenche Hoel Røine og annet visuelt materiale, skal, når det er ferdig, kunne nyttes av pedagoger, lærere og klassekamerater i arbeidet med elever med Downs.

Foto hentet fra: http://www.uv.uio.no/isp/english/research/projects/dslplus-project/dsplus-project.jpg

Min første tanke var at det var en ære å bli spurt om å delta i dette spennende prosjektet, men etter hvert som en så omfanget av oppgaven kom tvilen snikende. Oppgaveteksten var på 2 fullskrevne A4 sider, stappet med informasjon. Problemene startet tidlig. Scenene vi skulle lage, skulle være på A3 format, hvilket ikke var å oppdrive i noen av butikkene i nærheten av meg, så jeg måtte kjøpe ark på 50 x 70 cm for deretter å måle meg frem til rette A3 mål. Oppgaven var for meg overveldende og noe uklar, men jeg startet nå med å sette meg inn i hvordan karakterene skulle se ut, og hva som utfoldet seg i teksten min, «I Lesekroken». Jeg hadde fire karakterer å forholde meg til; Line, Stian, Erik og lærer Nina, hvorav jeg skulle bestemme hvordan Stian skulle se ut. Jeg valgte å gå for en karakter som skulle være noe lubben, ha mørkt, halvlangt hår, blå øyne, ha mellomrom mellom fortennene (kommer ikke frem av bildene), lyseblå t-skjorte, blå bukser, en rød og en grønn strømpe. Han skulle ha noen særtrekk som kan være vanlige for barn med Downs, men trengte nødvendigvis ikke å ha dette syndromet selv. Deretter tegnet jeg en skisse av ham, men han ble seende for voksen ut, så jeg tegnet ham på ny etter at jeg hadde skissert og malt opp en av scenene. Jeg brukte klare, sterke og varme farger for å gjøre det varmt og koselig, samtidig som jeg visste at disse barna gjerne foretrakk sterke farger. Jeg ble noe usikker på alle detaljene som måtte være tilstede for å vise at det var en lesekrok med tanke på at barn med dette syndromet gjerne skal ha det noe mer minimalistisk, men jeg valgte imidlertid å beholde den slik den var, siden jeg kun kom til å ta noen utsnitt av hele scenen.

Foto av Anita Corneliussen

 Skissen av scenen

Foto av Anita Corneliussen

 En kan nesten ikke se det, men dette er tegningene bak malingen.

 

Foto av Anita Corneliussen

 Nesten ferdigmalt lesekrok

  

  Foto av Anita Corneliussen  

Redigert Stian og ferdigmalt lesekroken.

Foto av Anita Corneliussen

 Førsteutkast Stian 

               

                                          

Videre gikk jeg mer i dybden i teksten jeg skulle utarbeide en bildebok utav. Ved siden av omtrent alle avsnitt, skrev jeg noen ord om hvordan jeg så for meg at det som ble beskrevet i teksten kunne formidles i en bildebok. Det var dette som utgjorde min «visjonsplansje». Inspirasjonen til figurene hentet jeg fra denne:

 Foto av Anita Corneliussen

Inspirasjonen

 

Etter å ha fått tilbakemelding på forsiden, ønsket jeg å endre både scenen og Stian nok en gang. Veilederne Ingrid og Lovise virket fornøyde, men ønsket noe mer uthevede figurer og mindre utsnitt til forside. Jeg ønsket derimot å tegne alt på nytt med fargeblyanter, så det gjorde jeg.

 Foto av Anita Corneliussen

Malt over, tegnet under. Bedre, ikke sant?

 Foto av Anita Corneliussen

 Malt til venstre, tegnet til høyre.

 Foto av Anita Corneliussen

Det var tidkrevende og himla mye arbeid, men jeg ble mer fornøyd med det tegnede enn det forrige med malingen. Bare det å klippe ut karakterene tok jo en halv dag … Og så var det dette med å ta bilder i optimale lysforhold. Åh du hendelse for noe mas!!! Enten laget jeg skygge for bildene, eller så var det vått og grått ute, eller så var det blitt mørkt. Fotoredigering av bilder på PC og Iphone gikk for så vidt greit når det ikke «hang», men jeg fikk nå klippet ut utsnitt, rotere bildene, øke metningen, justere lysstyrken, skalere størrelsen osv. Et annet problem som dukket opp, var dette med patafix festeløsningen bak figurene som til stadighet laget merker på de fargelagte flatene ettersom jeg flyttet på figurene. Figurene skulle i utgangspunktet har bevegelige lemmer, men jeg følte ikke at storyen ga rom for det. Jeg laget imidlertid en bevegelig figur av «Stian», men den ble ikke brukt. Når «Stian» endret seg, var det så store forandringer i formen at det ble lettere og mer troverdig å heller tegne flere figurer av ham; en sittende, en liggende og en stående. Jeg laget også en tegning av ham der han skulle fremstå som en voksen mann.

 Foto av Anita Corneliussen

 Bilde tatt på dagtid

 Foto av Anita Corneliussen

 Bilde tatt på kveldstid

Bildene ble ganske så annerledes om en tok bilde på dagen, på kvelden eller om jeg benyttet meg av blits. Jeg prøvde til og med en arbeidslampe som byggefirmaene bruker ;-)

(Uten noe særlig hell …)

 Foto av Anita Corneliussen

Det var et gløtt av sol i dag, så jeg fikk endelig tatt noen bilder i «optimalt» lys og endte opp med å bruke noen av dem, siden det skapte flotte skygger i bildene.

Foto av Anita Corneliussen

Men jeg benyttet meg også av andre tegninger uten avtakbare figurer.

Foto av Anita Corneliussen

Foto av Anita Corneliussen

 Foto av Anita Corneliussen

Til slutt la jeg til to effekter; en der en trykker på «Line», slik at hun kan vise leserne et bilde av Kaptein Sabeltann og hans menn. Jeg tenkte også at det kunne være gøy med en liten «Hiv o’ hoi» melodi i det bildet kommer opp, men gikk bort i fra det grunnet eventuelle problemer med copyrights. Den andre effekten, er å trykke på tavla, slik at du får en «closeup» av tavlas innhold.

Jeg har alltid synes at tegning er utrolig givende og gøy, men denne prosessen har vært veldig krevende. Dødsfall i familien, egen helse som ikke har villet spille på lag, praksisperiode, det travle familieliv og kommende eksamener har ikke akkurat hjulpet noe, men jeg fikk nå levert mitt bidrag til slutt. Om det er det de ønsker seg for prosjektet, eller om det er godt nok til å bli en av de utvalgte bøkene til våren er nok å håpe på for mye, men jeg vil si meg rimelig fornøyd med egen innsats. Er noe usikker på om jeg leverte oppgaven i riktig format, men den var iallfall liggende ;-)

Dersom dette skulle blitt gjort på nytt, hadde jeg ønsket meg en egen forelesning om hvordan arbeider med bildebøker i Gimp eller liknende skulle utføres; en forelesning der en lærte seg å lagre i riktig format og redigere slik at farger og kontraster kom best mulig fram. Jeg er flink på mange ting når det gjelder data, men har sjeldent eller aldri benyttet meg av eller lært meg å bruke slike programmer. Jeg er nok som de fleste andre, best på å redigere bildene på telefonen og bare laste dem ned slik de er. Selv burde jeg har startet noe mer intensivt enn det jeg gjorde, men en kan ikke klage over «spilt milk».

Farge i kunsten

 Johannes Itten (1888-1967)

Ved rett bruk av farger i for eksempel bilder og reklame, kan en fremheve det en synes er viktigst for tilskuerne. Dette er noe den sveitsiske fargeteoretikeren Johannes Itten har beskrevet nærmere i boken Kunst der Farbe i fra 1961, hvor fargesirkelen og de 7 ulike fargekontrastene spiller en sentral rolle. Jeg har selv hentet mye av informasjonen fra boken Design og håndverk (2006) av Løvstad, Å., & Strømme, L. Siden denne bloggartikkelen skal ta for seg farge i kunsten fra ulike epoker og fra ulike kunstnere ønsker jeg å starte med å vise dere fargesirkelen det er snakk om i forkant av epoker og kunstnere.

Fargesirkel hentet fra:

http://tonjehugas.blogspot.no/2011/02/ncs-systemet-og-ittens-fargelre.html

Ekspresjonismen:

Ekspresjonisme betyr en modernisme av malerkunsten med enklere og mer primitive trekk hentet fra tysk, østerriksk og skandinavisk kunst i starten av 1900 tallet, men hvilke kunstnere og eksakt opprinnelse er omdiskutert. Hovedmålet var imidlertid å uttrykke kunstnernes subjektive reaksjoner på virkeligheten, hvor en ofte forlot sentralperspektivet, og komposisjonen ble preget av uro og diskontinuitet. Fargene skulle være sterke, rene og ublandede og har en selvstendig og uttrykksbærende funksjon. Fargene gul, rød, oransje og blå, grønn var vanlig, påført i rene flater. Tegningen hadde ofte hardt vinklede svarte konturer.

Ekspresjonismen var inspirert av afrikansk og eksotisk kunst, russisk og tysk folkekunst, og søkte det rå, uferdige i materialer og teknikk. Vincent van Gogh blir gjerne sett på som en forløpere til ekspresjonismen, men mange, meg selv inkludert, regner ham som ekspresjonist. Informasjon om epoken er hentet fra

https://snl.no/ekspresjonisme

Vincent van Gogh (1853-1890)

Den nederlandske maleren Vincent van Gogh stammer fra ekspresjonismens tid. Han kom fra en fattig storfamilie hvor hans far var prest. Han ble tidlig influert av kunst gjennom hans arbeid i onkelens kunsthandel, og reiste i den forbindelse mye til London og Paris. Selv begynte han ikke å male for alvor før i slutten av 1870 årene.

Allerede i ung alder slet han med store depresjoner og dette ville følge ham livet ut. Dette lå nok også til grunn for de mange disputter og feider som oppstod mellom ham og hans familiemedlemmer, kvinner og venner. Den meste kjente krangelen er nok den han hadde med en annen kjent maler, Paul Gaugin, hvor Van Gogh ender opp med å skjære av sitt eget øre. Dette resulterer i innleggelse på sinnssykehus, hvor han til slutt tar sitt eget liv i 1890. Hans tydelige, brede og markante penselstrøk og hans valgt av sterke farger bærer preg av hans noe turbulente og fargerike liv. Han benyttet seg ofte av sterke farger, hovedsakelig primær- og komplementærfarger. Info om Van Gogh hentet fra:

http://kunstfag10.wikispaces.com/Vincent+van+Gogh 

og

https://snl.no/Vincent_van_Gogh

Bilde av Van Gogh hentet fra:

https://en.wikipedia.org/wiki/File:Vincent_van_Gogh_photo_cropped.jpg

Stjernenatt (1889) hentet fra:

https://en.wikipedia.org/wiki/File:Vincent_van_Gogh_Starry_Night.jpg

Her har Vincent van Gogh nok en gang benyttet seg av sterke og klare komplementær- og primærfarger. Det er dette vi kaller å benytte seg av komplementærkontraster. Det er hovedsakelig benyttet gult og blått, men en kan også se at han har benyttet seg av rødt, både for seg selv og som blandingsfarge. Han har med andre ord benyttet seg av de fargene med størst egenkontrast. Bruken av mer blått enn gult gir også en god kvantitetskontrast, det gir med andre ord en god fargebalanse i bildet. Det er benyttet både duse (lyseblått, lysegult og lysegrønt) og sterke farger (blått, gult og rødt), så dette skaper store kvalitetskontraster, hvor de sterke fargene har høyere kvalitet enn de duse. De lyse fargene mot den mørke bakgrunnen skaper også en slags simultankontrast, hvor de lyse områdene virker større her, enn de f.eks. ville gjort på en hvit bakgrunnen. De samme lyse og mørke feltene gir også en stor lysmørk kontrast, som trekker vår oppmerksomhet mot feltene der kontrasten er størst. De oransje og gule feltene er varme mot de kalde blåtonene, dette gir også store kaldvarm kontraster. De ulike kontrastene skaper følelser av rom, bevegelighet, dybde og ikke minst sinnsstemning. 

Bildet ser ut til å ha en overvekt av dystre blåtoner. Blått assosierer vi gjerne med noe kjølig, fjernt og noe uendelig, men det kan også symbolisere likevekt. Hvitt er gjerne uskyld og renhet. Gult forbinder vi gjerne med positivitet, liv og varme, men ulike gultoner kan også sees på som misunnelse, aggresjon og sjalusi. Oransje er lys, glede, livsglede, energi og kjærlighet. Dette kunstverkets farger og bevegelser gir uttrykk for noe dystert og stormfullt, med enkelte lysglimt som gir håp. Kanskje en trekkes mot det ukjente og guddommelige der oppe? Uttrykket blir imidlertid noe ganske annet om en laster ned bildet fra f.eks. snl.no. (Se under)

Stjernenatt (1889) hentet fra https://snl.no/Vincent_van_Gogh 

 

Dette virker med en gang mer livlig og oppløftende. Det grønnaktige skjæret gir bilde et mer frodig og levende uttrykk, hvor ting vokser og gror i motsetning til det kalde, nesten litt døde landskapet over. Den oransje fargen som lyser ut av hjemmene her gir et mer varmt, kjærlig og innbydende inntrykk.

Så jeg ønsker med dette å vise hvor aktuelt og viktig det er å finne bilder som best representerer originalen, iallfall om en skal blogge om kunst… Hvilket som stemmer best overens med originalen er vanskelig å si, men jeg velger å tro at Store norske leksikon er en mer troverdig aktør enn Wikipedia.

Renessansen

Renessansen blir både omtalt som de nye idestrømningene som brøt med kirkens middelalderske livssyn og som dens søknen etter de gamle tanker og ideer fra antikken. Vi snakker gjerne om en slags gjenfødelse av antikkens verdier. Den hadde sitt gjennombrudd i Italia på 1300- og 1400-tallet og begynte deretter å spre seg til resten av Europa.

Under ungrenessansen fra ca. 1400–1480 ble perspektivet oppdaget, portrettene mer realistiske og antikke kunster gjenopptatt. Karakteristisk for kunsten i denne perioden var klassiske proporsjoner, regelmessighet og symmetri. En av de mest fremtredende malerne fra denne epoken var Sandro Botticelli. Info om renessansen er hentet fra:

https://snl.no/renessansen

Sandro Botticelli (1444/45-1510)

Sandro Botticelli var en florentinsk maler født på midten av 1400 tallet, som for det meste arbeidet ut fra Firenze. Han viktigste virkemiddel i kunsten var hans særegne bruk av linjer. Linjene ble fremhevet av hans valg av farger som gav maleriene hans bevegelse og liv. Han var en kunstner av sin tid, der både kristendommen og humanismen influerte hans verker, han var et barn av renessansen. Info er hentet fra:

https://snl.no/Sandro_Botticelli

 

Antatt selvportrett hentet fra:

https://en.wikipedia.org/wiki/Sandro_Botticelli

Venus fødsel hentet fra:

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=28111&a=2

I Venus’ fødsel (1482) har Botticelli benyttet seg av dusere farger i bakgrunnen og sterkere farger i forgrunnen. Det er ikke benyttet veldig klare og sterke farger, så en kan ikke si at det er store kontraster, men kvalitetskontrasten er likevel fremtredende. 

Svart og hvitt, som ikke er noen farge, er benyttet for å dempe intensiteten i fargene, samtidig som de er benyttet for å skape skarpere kontraster (se da spesielt på føttene til kvinnen til høyre hvordan de bedre kommer frem i.f.t. føttene til både Venus og englene til venstre. Dette kalles gjerne for lysmørk kontrast. 

Hvitt symboliserer gjerne uskyld/renhet, så den nyfødte Venus’ «hvite» hud, er neppe tilfeldig valgt. Hennes oransje/gullaktige hår kan blant annet symbolisere en høyere rang, energi, livsglede, kjærlighet og lykke. Den varme hårfargen skaper også stor kontrast mot den (kalde) blå himmelen og det grønne havet, det skaper en slags romlighet, der Venus trer frem i forgrunnen. Dette er en kaldvarm kontrast samtidig som det er en komplementærkontrast (blått vs. oransje). Se gjerne på fargesirkelen over, der vil du oppdage at oransje ligger på motsatt side av blå og derav er komplementære farger. Du vil også se at oransje hører til de varme fargene til høyre i sirkelen og blått til de kalde fargene til venstre. Det grønne havet kan symbolisere spiring, vekst og ro, noe som kan få oss til å tenke at havet nettopp har gitt liv til Venus.

Mengden av sterke (gult og rødt benyttet i hud, hår og klær) og svake farger (blått og grønt benyttet i himmel, hav og klede) er godt balansert og gir en fin kvantitetskontrast. Fargene som er benyttet er ikke de farger med størst egenkontrast hvor primærfargene er satt sammen for å utgjøre bildet, her er heller sekundærfarger som grønt og oransje benyttet. En kan derfor hevde at det har en middels egenkontrast.